Jeg har alltid vært usikker når jeg har vært ombord i fly. Dette har blitt verre med årene, etter at jeg fikk barn. Jeg reiser masse både i jobb og fritid. Grunnen til at jeg klarer det , er at jeg tenker fornuftig før og etter flyturene. Etter en turbulent uke i Kina, november 2009, bestemte jeg meg for at dette orker jeg ikke mer. Neste flytur skulle gå til Tenerife i påsken 2010, og jobbtur til Kina uken etter. En uke før avreise til Tenerife grep panikken meg. Valium hadde jeg fått, men følte ikke det som noen løsning.

Jeg fant fram til Flight Clinic, og fikk to halve dagers kurs før Tenerife-reisen. Kurset var utrolig bra. Jeg fikk svar på alt jeg lurte på og ble beroliget og trygg. Turen gikk kjempebra!!

Neste tur var til Kina, og jeg gruet meg ikke for flyturen, og kom meg trygt fram til Xining. Men så begynte ting å skje. Et kraftig jordskjelv i provinsen tok livet av over 2000 personer. Samtidig begynte vulkanen på Island å spy ut aske. Dette var en ny problemstilling, som vi ikke hadde snakket om på kurset. Jeg var jevnlig i kontakt med Petter på mail og SMS, slik at jeg kunne stole på industrien og tenke positivt. Men problemet vedvarte. Jeg satt askefast i Kina, og visste ikke når hjemreisen kom til å finne sted. Eneste alternativ var den Transsibirske jernbanen som tar over en uke. Et nytt problem dukket opp. Min kollega, som jeg reiste sammen med, fikk plass på SAS, mens jeg fikk plass på Air China. Senere på kvelden fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk plass allikevel, så nå var jeg strandet i Kina, og attpåtil helt alene.

Vi reiste begge til flyplassen dagen etter. Min kollega skulle hjem med SAS. Jeg sto i ny ventekø. Tårene trillet. Så begynte ting å skje. Jeg leverte brevet fra Flight Clinic til damen i skranken, og de kalte det "special care", og jeg kom hjem med samme fly som min kollega. Da gikk det fra tårer til glede. Jeg ble også geleidet inn i cockpit. Her satt det tre piloter og tøysa og tulla, og det var veldig beroligende. Under den 9 timer lange flyturen kom piloten ned til meg et par ganger, og cabincrewet til SAS var veldig opptatt av jeg skulle ha en fin flytur. Og det fikk jeg! Dette er den fineste flyturen jeg noen gang har hatt. Jeg kommer til å benytte SAS så ofte jeg kan i fremtiden, både på grunn av service, trygghet og medmenneskelighet.

Neste Kina-tur går høsten 2010, og jeg kommer ikke til å trekke meg fra denne.